"skriket er et sverd sylskarpt som fektes mot meg skriket er tjukt en tjukk tåke over hjernen min" Hva skjer med jeg-følelsen i møte med noe så rått og nytt og nådeløst som det et spedbarn er? I langdiktet "Nattnød" skriver Aina Villanger frem et jegets ingenmannsland.